Noen bilder fra Hagen i tidlig august! Solsikkene er veldig fine i år. Potetlandet ligger klart til potetopptaking. Gleder meg veldig til det!

Squash - god på grillen!

Plantetid for store og små

Det er viktig å ha med de små når en steller i hagen. Det er jo noen som en gang skal overta hagearbeidet når ryggen ikke tåler mer...

Såtid og plantetid!

Det er nesten umulig å stoppe! Når en først kommer seg ut i hagen, er det omtrent umulig å gi seg. Det er så mange ting en har lyst til å gjøre i tillegg til det som absolutt må gjøres. Her er litt av dagens gjøremål:

En jordfres er uunnværlig i potetlandet. Jorda blir så luftig og fin av en omgang med fresen.

Det blir litt rot på tunet, når våren fører til fiksing og ordning av diverse remedier.

Solsikker i drivhus!

Gressløk er godt til diverse matretter. Vi har fått noen avleggere en gang, og nå er det umulig å bli kvitt den... 

Rosmarinen har overlevd vinteren!

Hva het nå denne igjen?

Tok med et bilde av hekken. Den ble satt i fjor, og vil forhåpentlig bli noe tettere etter hvert.

Tomatplante sett ovenfra. (Vi har kjøpt tomatplanter, men sådd agurk!)

Komposten er et godt tilskudd til næringen i fattig furu-jordsmonn.

Hageblogg

Endelig egen hageblogg, hakk i hel på min svoger i Bergen. Sjekk bloggen hans her.

Hagen vår er opparbeidet fra en furuskog-bunn. Derfor har det tatt lang tid å opparbeide hagen. Men vi holder på så godt vi kan, og er fornøyd med resultatet etter hvert.

Etter en uke på fjellet er det endlig på tide å starte for alvor ute i hagen. Komposten har tint fra i vinter(!) og tela er gått ut av jorda.

I år skal vi som vanlig ha tomater og agurker i drivhuset, kjøpe nye jordbærplanter og bringebærbusker. I tillegg skal vi fylle urtebedet vårt med masse urter: basilikum, gressløk (har allerede begynt å spire), rosmarin, sitronmelisse. I tillegg vil vi ha litt salat og prøve oss på squash og vi gir oss ikke på potetene. De har stort sett slått feil hvert år i det siste, men vi gir oss ikke.

Det er plante- og såtid!

Sette poteter

Å sette poteter er ikke så vanskelig. Men å unngå tørråte, og få en god avling, kan være veldig vanskelig. Allikevel er det å spise sine egne poteter en glede som en gjerne kan streve litt for.